Håndmikrofon eller lavalier til programleder: hva velger du i studio

To mikrofoner, to måter å jobbe på

Når deltakerne på kurset skal velge mikrofon til en programleder, ender det nesten alltid med to kandidater: håndmikrofonen og den lille lavaliermikrofonen som festes på jakkeslaget. Jeg underviser i kamera, ikke lyd, men jeg står ofte i studio sammen med Ingrid Moen når lydbildet settes, og jeg ser hvordan valget påvirker alle andre i rommet.

Håndmikrofonen gir en tydelig og kontrollert lyd fordi den holdes nær munnen. Lavalieren sitter fast på kroppen og lar programlederen bruke begge hendene fritt. Begge fungerer godt i direktesendt produksjon, men de stiller helt ulike krav til programleder, tekniker og kameraoperatør.

I denne artikkelen setter jeg dem opp mot hverandre ut fra det vi faktisk øver på i studio: nyhetsprat, gjesteintervjuer og korte musikkinnslag. Til slutt sier jeg hva jeg anbefaler når du er ny og skal sette opp ditt første oppsett.

Håndmikrofon: nær kilden og lett å styre

Styrken ved håndmikrofonen er at avstanden til munnen er kort og stabil, så lite romklang og bakgrunnsstøy kommer med. Det gir en direkte lyd som passer godt til show, publikumskontakt og musikkinnslag. Programlederen kan også flytte mikrofonen bort fra munnen ved latter eller host, og lydteknikeren slipper å dempe kanalen i hast.

Ulempen merkes fra kamerasiden. En hånd som holder mikrofon havner ofte i bildet, og et løftet armbevegelse ødelegger et nøye planlagt utsnitt. Jeg ber derfor deltakerne øve på å holde mikrofonen lavt og rolig, slik at kameraet kan ha et fast, pent bilde.

Håndmikrofonen forutsetter også disiplin. Holder programlederen den for langt unna, faller nivået, og holder hun den for nær, blir plosiver og pustelyd tydelige. Det krever litt trening, men det lar seg lære på noen få økter.

• Jevn, nær lyd med lite rom i opptaket
• Hånd og arm kan komme inn i bildeutsnittet
• Krever øvd mikrofonteknikk fra den som snakker

Lavaliermikrofon: frie hender og rolig bilde

Lavalieren gjør at programlederen kan peke, bla i papirer og gå mellom kulisser uten å tenke på utstyret. For kamera er det en lettelse: bildet blir ryddig, og vi kan jobbe med bevegelse og utsnitt uten en mikrofon som stikker inn i rammen. I nyhetsstudio er dette ofte standard av nettopp den grunn.

Til gjengjeld er lyden mer følsom for plassering. Sitter mikrofonen for lavt på brystet, blir stemmen tynn og romlig. Gnisning mot klær gir knitring, og en tykk genser eller et smykke kan lage uønsket støy. Plassering, kabelføring og feste må sjekkes hver gang noen kler på seg.

Trådløse sendere kommer i tillegg med batterier og frekvenser som må overvåkes under sending. Det er ikke vanskelig, men det er flere ting som kan svikte enn med en kablet håndmikrofon, og det må inn i sjekklisten før hver produksjon.

Hva skjer når gjester kommer inn

Programlederen er vanligvis den som er vant til utstyret. Gjesten er det sjelden. En nervøs gjest med håndmikrofon glemmer ofte å holde den riktig, og lyden varierer gjennom samtalen. Med lavalier slipper gjesten å tenke på noe, og samtalen flyter lettere.

Samtidig tar det tid å mikre opp en gjest riktig, særlig når det kun er få minutter mellom to innslag. En håndmikrofon kan rekkes over på sekunder. På kurset øver vi derfor begge deler, slik at deltakerne ser hva som faktisk går raskest når klokken tikker.

For musikk er håndmikrofonen oftest bedre, fordi vokalisten er vant til den og lyden blir mer fyldig. For rene nyhetsinnslag med flere i bildet er lavalier ofte mer praktisk. Dette er ikke noen fasit, men en tommelfingerregel vi bruker i øvelsene.

• Rask utskifting: håndmikrofon vinner
• Rolig bilde og frie hender: lavalier vinner
• Musikk og publikumskontakt: håndmikrofon er vanlig valg

Vår anbefaling til deg som er ny

Er du nybegynner og skal bygge et enkelt nyhetsstudio, anbefaler jeg lavaliermikrofon som hovedvalg til programleder og gjest, med en kablet håndmikrofon som reserve. Da får du et ryddig bilde, og du lærer riktig plassering fra starten, noe som gir mer nytte enn å jage etter dyrere utstyr.

Skal oppsettet også brukes til show med publikum eller musikk, ta med en håndmikrofon fra første dag. Den gir deg et ekstra alternativ når en lavalier lager støy, og den er enklest å forklare for gjester som aldri har vært i studio.

Uansett valg: gjør lydsjekk med programlederen i vanlig sittestilling og med lysene på, ikke bare i tomt rom. Lyden endrer seg når noen faktisk snakker, beveger seg og er litt nervøse, og det er først da du hører om oppsettet holder.

Slik tester dere valget i praksis

Den enkleste måten å velge på er å prøve begge i samme økt. Ta opp samme tekst to ganger, én med hver mikrofon, og spill dem av i hodetelefoner. Forskjellen i klang og nærvær hører du raskt, og deltakerne får selv oppleve hva ordene i denne artikkelen betyr.

Be også en kollega gå gjennom en kort samtale mens du sitter ved kameraet. Du vil se hvor ofte hånd eller kabel kommer inn i bildet, og hva det gjør med utsnittet. Det er en erfaring du ikke får av å lese datablad, og den gjør samarbeidet mellom lyd og kamera mye bedre.

Skriv ned hva som fungerte i en kort sjekkliste, med plassering, nivåer og reserveutstyr. Neste gang er oppsettet klart på halve tiden, og du kan bruke kreftene på det som egentlig betyr noe i en sending: innholdet og samspillet i teamet.

• Ta opp samme tekst med begge mikrofoner
• Lytt i hodetelefoner og sammenlign klang
• Notér plassering og nivåer til neste gang

Håndmikrofon og lavalier er ikke rivaler, men verktøy for ulike situasjoner. Lavalier gir rolig bilde og frie hender, håndmikrofon gir nærhet og rask utskifting. For ditt første studio anbefaler jeg lavalier til faste programledere og en håndmikrofon i beredskap. Test begge i din egen romakustikk, og la ørene avgjøre.