Slik bygger vi lysoppsettet i nyhetsstudioet, steg for steg

Vi starter med gulvet, ikke med lampene

Når en ny gruppe kommer inn i studioet, rører vi ikke et eneste lys de første minuttene. Vi går rundt på gulvet og ser på hva som faktisk skal skje der: hvor programlederen sitter, hvor gjesten kommer inn, hvor kameraene står og hvor lang vei en kabel må gå. Jeg tegner en enkel skisse på tavla, og deltakerne korrigerer den.

Grunnen er enkel. Et lysoppsett som ser pent ut fra ett punkt, men som ikke tar hensyn til kamerabevegelser, gir skygger som vandrer over ansiktet i det øyeblikket noen flytter seg. Vi bestemmer derfor først hvilke posisjoner som er faste og hvilke som er i bevegelse.

Først deretter henter vi stige, sikkerhetsvaiere og lamper. Deltakerne lærer at rekkefølgen er en del av faget: planlegg, rigg, test, juster.

Nøkkellys, fyll og motlys i praksis

Grunnoppsettet de fleste nyhetsstudioer bygger på er tre lyskilder rundt personen: et nøkkellys som gir hovedretningen, et mykere fyll som letter skyggene, og et motlys bakfra som løfter personen ut fra bakgrunnen. Vi rigger alle tre sammen, én om gangen, slik at deltakerne ser hva hver av dem faktisk gjør.

Mange er overrasket over hvor lite som skal til. Et nøkkellys litt til siden og over øyehøyde gir form i ansiktet. Fyllet settes lavere og svakere. Motlyset plasseres så det ikke blender kameraet, men gir en tynn kant på skuldre og hår.

Vi lar deltakerne stå modell for hverandre. Da ser de forskjellen med egne øyne på monitoren, og samtalen om hva som er «riktig» blir mye mer konkret.

• Nøkkellys: litt til siden, over øyehøyde
• Fyll: lavere og svakere enn nøkkellyset
• Motlys: bakfra, uten å treffe kameralinsen

Hudtoner og kontrast: det monitoren ikke sier alene

Hudtoner er der lysarbeid lett går galt. Mørk og lys hud i samme bilde krever ulik behandling, og en gjest med blank panne kan bli et problem selv under pent lys. Vi øver på å se på monitoren og samtidig på personen i rommet, fordi de to kan fortelle ulike historier.

Kontrast handler om forholdet mellom det lyseste og det mørkeste i bildet. Nyhetsstudio vil ha et jevnt, rolig bilde, mens et show gjerne tåler mer drama. Vi viser begge deler og lar deltakerne flytte på fyllet til de selv kjenner hvor grensen går.

Fargetemperatur får også sin del av tiden. Blander du lamper med ulik temperatur, ser ansiktene plutselig sykelige ut. Vi sjekker derfor alltid at alle lys i oppsettet er av samme type før vi justerer noe annet.

Trygg bruk av utstyr går foran alt

Lamper blir varme, stativer kan velte og kabler kan snuble folk. Terje Haugen, som er instruktør i lys hos oss, er streng på dette, og det skal han være. Ingen går opp i en stige uten at noen holder den. Ingen henger en lampe uten sikring.

Vi gjennomgår en fast rutine hver gang: sjekk at stativet står stabilt, at bensinen på fester er strammet, at kabler legges langs veggen eller teipes ned, og at alle vet hvem som slår strømmen av og på. Rutinen virker kjedelig til den dagen den hindrer en skade.

Deltakere som har rigget lys i et par timer med disse vanene, tar dem med seg videre. Det er kanskje det viktigste de lærer i lysmodulen, selv om det ikke ser ut som et resultat på monitoren.

• Hold alltid stigen
• Sikre lampene i tillegg til festet
• Legg kabler langs vegg eller teip dem ned
• La lampene kjøle seg ned før flytting

Samspillet med kamera og regi

Lyset blir aldri ferdig i et vakuum. Så snart kameraoperatøren tar en annen vinkel, endrer bildet seg. Derfor ber vi Marianne Dahls kamerahold komme inn mens lyset fortsatt justeres, slik at lys og kamera lærer av hverandre.

Regissøren spiller også inn. Hun eller han kan ønske et varmere bilde til en intervjusak og et kjøligere til sportsinnslaget, og lysoppsettet må tåle slike skifter uten at alt bygges om midt i sendingen. Vi øver på å lage ett grunnoppsett som kan finjusteres med få grep.

Deltakerne opplever at lys ikke er en enslig disiplin. Det er en del av samarbeidet i hele produksjonen, og det som ser perfekt ut i taket, kan være feil i bildet.

Slik avslutter vi lysdagen

Før vi pakker ned, tar vi en kort gjennomgang. Hver deltaker forklarer med egne ord hvorfor de plasserte et lys der de gjorde, og hva de ville endret neste gang. Det er ofte her det sitter best, for å forklare noe er å forstå det.

Så demonterer vi i omvendt rekkefølge, og deltakerne lærer hvordan utstyr rulles, merkes og settes tilbake slik at neste gruppe finner alt på plass. Det er en del av håndverket som sjelden blir nevnt, men som studioer lever av.

Vi noterer til slutt hva som fungerte og hva som tok for lang tid. Slike små notater gjør oppsettet raskere hver gang, og de gir deltakerne en vane de kan ta med til et hvilket som helst studio.

Lyssetting i studio er mer håndverk enn teori. Vi planlegger fra gulvet og opp, bygger nøkkellys, fyll og motlys i en fast rekkefølge, passer på hudtoner og kontrast og holder sikkerheten i hver eneste bevegelse. Slik går en vanlig lysøkt hos oss, og slik lærer deltakerne å gjøre det samme i sine egne produksjoner.